Fadderbarnprosjekt

Solfrid-med-barn


Hvorfor?

I de gamle sovjetrepublikkene blir forskjellen i levestandard stadig større, og mange småbarnsfamilier lever i alvorlig fattigdom. Foreldrenes inntekter er ofte så lave at de ikke kan forsørge barna sine.

Prisene på matvarer er høye, ofte omtrent på samme nivå som de norske. Vanlige familier kan derfor ikke kjøpe god og sunn mat. På grunn av dårlig ernæring har mange barn ­liten motstandskraft og forblir syke. Syke barn trenger medisiner, og disse koster ofte en hel månedslønn. Dersom barna må på sykehus, må familien betale alt medisinsk utstyr selv.

Solfrid-med-barn-og-mor

Alkoholisme er svært utbredt i disse samfunn, og mange hjem er berørt av det. Barna er de som lider mest under dette og lever ofte i stor angst og usikkerhet. At hjemmet blir oppløst, er ingen uvanlig situasjon for disse familiene.

Det er ennå vanlig at tre generasjoner bor i samme hus eller leilighet. Dersom mor eller far ikke er i stand til å ta seg av barna, er det ofte en bestemor som må ta forsørgeransvaret. Men hennes pensjon er så liten at hun trenger hjelp utenfra for å klare dette. Når pengene ikke strekker til for verken mat eller klær, klarer man heller ikke å betale for gass og strøm. Derfor sliter mange i dag med gjeld til energi selskapene.

Når det gjelder skolen, er det foreldrenes ansvar å betale alt skolemateriell barna behøver. Også betaling til skolefond er i dag vanlig enkelte steder da skolene selv ikke kan dekke en oppussing av klasserommet. Transport til og fra skolen, er kostnader fattige foreldre selv må stå for. Vi kjenner til familier som sender barna annenhver dag til skolen fordi de ikke har råd til å kjøpe skoleuniformer til alle. Noen barn spiser ikke under skoledagen fordi familien ikke har penger til skolemat.

Hvor?

Fadderbarnprosjektet (FBP) ble etablert i Dnepropetrovsk i Ukraina ­våren 1996. Senere ble arbeidet utvidet til fire andre ukrainske byer. Ni frivillige medarbeidere (feltkontakter) besøker familiene regelmessig og overbringer støtten. Deres oppgaver omfatter også å gi moralsk og åndelig støtte. Feltkontaktene ser på seg selv som ­diakonisser og er takknemlige for muligheten de har for å hjelpe nødlidende familier i sin egen omgivelse.

Tanya Knyshenko er leder for administrasjonen som sørger for at alle barn får sin støtte utbetalt hver måned. To av byene hvor vi har fadderbarn er gruvebyer. De som jobber der, setter både sikkerhet og egen helse til side i frykt for å miste jobben. Når en familiefar er blitt syk eller alvorlig skadet, er det ingen som bryr seg om disse familiene. Gruvearbeidere er ofte utsatt for plager med angst, og dette forsøker de å fortrenge med alkohol. Rusproblemer i familien, i tillegg til fattigdom, er en ekstra belastning for barna.

Våren 2007 startet vi FBP i Ark­hangelsk i Nord-Russland, en by hvor vi lenge har hatt misjonsvenner. Alkoholisme er en stor utfordring her, og mange fedre forlater familier sine. Dermed må mødrene bære hele forsørgeransvaret for barna alene. Mange av de som vi hjelper her, er helt avhengige av andres hjelp for kunne dekke barnas og familiens behov.

Hvordan bli Fadder?